Månedsrapport februar 2025
Økonomi og renter
Starten på året er for historiebøkene. Den globale verdensorden er satt i fare. USA faller oss i Europa i ryggen, og ¨tar parti¨ med Russland i krigen i Ukraina. En global handelskrig er mer og mer sannsynlig. Trump mener virkelig alvor i sine trusler. Dette skaper utfordringer for inflasjonsutviklingen fremover, men ikke minst er dette en trussel for global vekst. Vi i Europa har fått tydeliggjort at vi må verne om vår egen skjebne. Dette gjelder både i sikkerhetspolitikken så vel som i den økonomiske politikken. I den grad man kan se lyspunkter i situasjonen, så er det en tydelig endret realitetsforståelse i Europa. Vi må samarbeide mer, og vi må løse våre utfordringer på egenhånd.
På tross av en utvikling som skremmer oss, så har obligasjonsmarkedet vært ganske stabilt. Renter svinger en del fra dag til dag, men sett gjennom måneden er vi nær uendret. Dog med en fallende tendens mot slutten av februar. Det samme kan vi si om kredittmarkedet. Sterk undertone med fallende påslag i starten, men der frykten for fremtiden sniker seg inn mot slutten. Vi ender måneden med marginalt høyere kredittpåslag enn der vi startet.
Det en høyst forståelig at mange blir skremt av det som skjer rundt oss. Utfallsrommet både for renter og for kreditt er stort, og det er ikke lett å spå hvilken vei dette tar. Når det er sagt, så heller vi mot at summen av alt som skjer rundt oss er i retning av renter ned sammen med noe svakere kredittmarkeder fremover. Dette er vi godt posisjonert for. Og, for å gjenta noe vi ofte sier; når rentene er høye så har du god beskyttelse mot negative utfall. Det er tilfelle nå, og derfor ser vi fortsatt positivt på mulighetene for avkastning i 2025.
Februar var en begivenhetsrik måned, med bortimot daglige nyheter fra den amerikanske administrasjonen vedrørende tariffer og geopolitiske strategier. President Trump sa at han vil innføre 25 % på Canada og Mexico gjeldende fra 4. mars, mens import fra Kina vil få økt toll på 10 %. Dette skaper frykt for en global handelskrig. På tross av den økte usikkerheten og volatiliteten, holdt det nordiske høyrentemarkedet seg fortsatt sterkt. Kraftig pågang fra utstedere av obligasjonslån og rekordhøye volumer i februar, selv med noe lavere aktivitet i vinterferien. Annenhåndsmarkedet var også aktivt, med god etterspørsel etter obligasjoner. Kredittrisikopremiene falt med 5-10 basispunkter, og avkastningen hittil i år nærmer seg 2 %. Aksjemarkedene hadde en mer blandet måned, med negativ utvikling i det amerikanske markedet og positiv utvikling i de fleste europeiske markeder. Den amerikanske 10-års renten falt med 33 basispunkter fra 4,54 % til 4,21 %, som reflekterer et skift i renteforventningene og økt sannsynlighet for rentekutt. I det nordiske høyrentemarkedet er det E&P, eiendom og oljeservice som har vært de beste sektorene, mens shipping og sjømat har levert lavere avkastning enn det generelle markedet. Mye kapitalinngang til høyrentefond skaper etterspørsel etter obligasjoner, som presser prisene opp, og reduserer tilsvarende risikopremiene. I nye attraktive obligasjonsutstedelser ser man ofte stor grad av overtegning og priser som stiger i etterkant. Risikoappetitten var også drevet av forventninger om lavere renter. Norges Bank holdt renten uendret gjennom 2024, mens de fleste land rundt oss har fortsatt å kutte. Uendret rente i Norge skal gi håp om en sterkere valuta (NOK) ettersom rentedifferansen øker. Arbeidsledigheten i Norge er fortsatt lav, og inflasjonen virker å være noenlunde under kontroll selv om den fortsatt er noe over målet. Markedet forventer det første kuttet fra Norges Bank i mars 2025.
Det nordiske høyrentemarkedet har på mange måter vært litt isolert fra de globale hendelsene. Dette har vært drevet av stor etterspørsel etter obligasjoner og tilhørende lavere likviditetspremier, sammen med relativt god kredittrisikoutvikling. Fundamentalt sett er det et sterkt underliggende marked for mange av selskapene- og sektorene i det nordiske høyrenteuniverset. I februar økte iTraxx Crossover med 1 bps til 289 bps. Den energitunge US HY Energy indeksen økte med 40 basispunkter til 323 bps, påvirket av lavere oljepris. Det amerikanske aksjemarkedet hadde en svakere måned, hvor S&P 500 endte måneden ned -1,4 %, mens Dow Jones falt -1,6 %. Nasdaq falt med -4,0 %. Oslo Børs hadde også en negativ måned, med en nedgang på -1,7 %. Oljeprisen falt med -4,7 % til USD 73,18 per fat ved månedsslutt. Den norske kronen holdt seg tilnærmet uendret målt ved i44-indeksen (importvektet valutakurv). Volatilitetsindeksen (VIX), også omtalt som fryktindeksen, økte betydelig til 19,6 (+20 %).
Primærmarkedet for emisjoner av obligasjonslån var veldig aktivt i februar, med rundt NOK 25 milliarder i emisjonsvolum fordelt på 27 utstedelser. Blant selskapene som hentet penger i markedet fant man oljeselskapet Lime Petroleum, investeringsselskapet Kistefos og sjømatselskapet Grieg Seafood. Selskaper fra en lang rekke ulike sektorer kom til markedet, ettersom selskaper finner de nåværende kredittpremienivåene meget attraktive. Vi forventer at aktiviteten i emisjonsmarkedet vil fortsatt være aktivt, men kan ta pauser i perioder med økt usikkerhet og volatilitet knyttet til de pågående og uavklarte krigene i Ukraina og Midtøsten. I tillegg er det mye usikkerhet rundt handelskriger. Vi forventer noe stabilisering i antall misligholdte låneavtaler. Lavere renter skal kunne bedre selskapers kontantstrøm og være positivt for kredittkvaliteten, alt annet like.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,42 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 0,44 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss | 0,41 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,65 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 0,54 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | 0,49 % |
| Alfred Berg Nordisk Ansvarlig Kapital | 0,90 % |
| Alfred Berg Income | 0,57 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield | 0,83 % |
Aksjemarkedet i februar
Februar måned endte i rødt for Oslo Børs, ned 1,7%. Så langt i år er Hovedindeksen er opp 2,6%. Det var relativt store kursutslag på -10% til +22% på rapporteringsdagen i forbindelse med fjerdekvartalstall. Geopolitikk og makro har vært tema i fokus globalt. Fredssamtaler er på agendaen. Opprustning av forsvar fortsetter imidlertid å være sentralt, spesielt etter forrige uke. I Norge nærmer Sentralbanken sin oppdatering på renten seg. Det er forventet at mars skal by på ett kutt.
Teknologisektoren hadde et svakt år i fjor på Oslo Børs med nesten lavest avkastning. I februar er det imidlertid teknologisektoren som har den høyeste avkastingen på Hovedindeksen. Den store driveren har vært Nordic Semiconductor (+48,5%). Det er en stor kontrast til fjoråret da aksjen falt over 20%. Nordic Semiconductor leverte tall for fjerdekvartal over forventing. Videre ble det guidet opp for første kvartal for inneværende år. Taiwan Semiconductor Manufacturing rapporterte også sterke salgstall i januar. Det kan tyde på at syklusen er snudd for halvlederindustrien. Finanssektoren har bidratt mest positivt totalt sett i februar. Sektoren var også sterk utenfor landegrensene. DNB har vært driveren. Kommunikasjonssektoren var tredje største bidragsyter, takket være Telenor. Også her så vi konkurrentene være sterke på børser utenfor Norge.
Industrisektoren, som bidro mest positivt til avkastningen på Hovedindeksen i 2024, er en av sektorene som bidro mest negativt i februar. Kongsberg Gruppen er en av årsakene. Etter to år på rad med høyest avkastning på Hovedindeksen, opp rundt 180% bare i fjor, var den opp 1,4% i februar. Bilfrakt og vind er to andre tema i industrisektoren som har vært utfordrende kursmessig. For Hoegh Autoliners (-21,4%) har det vært verst så langt, drevet av rater under press, utbytte under forventning på grunn av avvik i innbetalinger til verft for nybygg i forhold til forventninger og generell usikkerhet rundt makro, krig og toll. Til tross for at ratene og utnyttelsesgrad holder seg godt for vindfartøy, er sentimentet preget av mye negativ newsflow for vind generelt rundt utsatte prosjekter, store nedskrivinger mm. som overskygger dette. Cadeler og Bonheur var ned henholdsvis 14,5% og 3,5% i februar.
Energisektoren ble sektoren som bidro mest negativt i måneden som gikk. Gasslagrene i Europe er for øyeblikket på 38%, vesentlig under nivået i fjor. Gassprisen falt imidlertid gjennom måneden til 107 (britisk naturgass) ved utgangen av måneden fra 134 ved utgangen av januar. Grunnen til dette var blant annet høyere sannsynlighet for en slutt på krigen mellom Ukraina og Russland og varmere vær. Oljeprisen ved utgangen av måneden var på USD 73/bbl, ned fra USD 77/bbl fra måneden før. Den negative utviklingen på driverne bidro til å dra Vår (-5,5%) og Equinor (-3,1%) ned. Shipping- og oljeservice-selskapene i sektoren endte også i rødt. Verst var det for Hafnia (-19,7%) og Subsea 7. Sistnevnte meldte sammenslåing med Saipem nylig. Sammen blir de til ett av verdens største olje-service selskaper. Mottagelse har imidlertid vært litt lunken hittil blant annet på grunn av dårligere operasjonell track record hos Saipem. Avtalen har også møtt skepsis av enkelte siden det skaper en aktør som er mindre rendyrket på Subsea.
Nordiske aksjer
Det er en velkjent utfordring i aksjemarkedet å holde fokus på hvordan selskapene utvikler seg, og ikke la seg distrahere av eksterne faktorer. Denne utfordringen var uvanlig tydelig i februar måned. Det internasjonale nyhetsbildet har vært slik at det har vært rikelig med anledninger til å miste fokus. Heldigvis ser det ut til at aksjemarkedet ikke har gjort det, det har ikke vært uvanlig volatilitet gjennom februar.
Kvartalstallene for nordiske selskaper var fremdeles rimelig gode. Det er omtrent likt mellom antall selskaper som overrasket positivt vs. negativt, og aggregert er estimatene for den nordiske indeksen opp ca. 5% siste tre måneder.
Sterkeste sektorer på relativ basis for Nordic Gambak i februar var industri, forbruk, og helse. Innen industri var det særlig våre posisjoner som utviklet seg positivt, sektoren som helhet var på linje med markedet. Noe tilsvarende var tilfellet med forbruksektoren. Sektoren som helhet ble trukket ned av et par aksjer som hadde en meget svak utvikling, og dette var aksjer fondet ikke har. Mest negative sektor for fondet i februar, relativt sett, var konsum, hvor bryggeriaksjer bidro sterkt til indeksens avkastning. Bryggeriaksjer er ekskludert fra Nordic Gambak av ESG-grunner. Finanssektoren var også en relativt svak sektor for fondet i februar, hvorav Hoist Finance var svakest.
I absolutte tall, er de største sektorene i Nordic Gambak fremdeles industri, med finans som nummer to. I relative termer – målt mot indeks – har kommunikasjonstjenester seilt opp som største sektorovervekt, foran industri. Materialer er fortsatt største sektorundervekt. Aktiv andel er 71.
Ved månedsskiftet var fondets største posisjoner Ambea (4,6%), Securitas (4,3%) og SEB (3,8%). Aksjer som bidro mest i positiv retning var Ambea, som steg 22,3% (0,9% på porteføljenivå), Mildef Group, som steg 44,5% (0,5%) og Securitas, som steg 12,9% (0,5%). I negativ retning trakk Hoist Finance, som falt 17,1%% (-0,3% på porteføljebasis), Storebrand, som falt 8,2 % (- 0,2%) og Dynavox, som var ned 12,7% (- 0,2). I løpet av måneden har vi økt posisjonene i bl.a. Volvo B, Nokia og Loomis. Vi har redusert posisjonene i ABB, Høegh Autoliners og Ericsson.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | -3,08 % |
| Alfred Berg Aktiv | -3,64 % |
| Alfred Berg Norge | -2,73 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | -2,38 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Nordic Gambak | 4,09 % |