Månedsrapport januar 2022

Økonomi og renter

Den første måneden i året bød på fornyet uro i verdensøkonomien. Rekordhøye smittetall på grunn av den mer smittsomme Omicron varianten, geopolitiske konflikter som involverer Russland og Kina, og betydelig mer haukete sentralbanker som følge av fortsettende høye inflasjonstall. Dette står i kontrast til optimismen og innhentingen i desember da man begynte å se at Omicron potensielt var mildere enn de andre variantene med tanke på alvorlighetsgraden av sykdomsforløpet. Det fremstår som om verdens finansmarkeder først og fremst fokuserer på sentralbankenes respons til høye inflasjonstall i mange land. Asia skiller seg litt ut her med relativt lavere veksttall, forventninger og inflasjon. Økte råvarepriser og stramme arbeidsmarkeder i USA, England og Europa (Norge inkludert) ser derimot ut til å fortsette å skape prispress. Dette skjer på tross av at vi observerer forbedring i de globale flaskehalsene i varetransport og levering på ordrebøker. Noe man mente opprinnelig bidro til prispresset.

Det er i USA at vi ser de mest pressende inflasjonstallene. Mye av den høye headline inflasjonen i Europa ser ut til å være forårsaket av kraftpriser, mens underliggende inflasjon er mer edruelig, dog mange steder høyere enn inflasjonsmålet. Samtidig som kjerneinflasjonen i USA er vedvarende høy (5,5 %), er også arbeidsmarkedet sterkere enn på lenge. Det er nå lave arbeidsledighets tall, rekordmange utlyste stillinger, rapporterte vanskeligheter i å få ansatt riktig personell, og vi ser konkurransen reflektert i økte lønninger. I tråd med sentralbankenes føringer, priser rentemarkedet nå inn 5 økninger i styringsrenten både i Norge og USA gjennom 2022. Avslutting av støttekjøp fra FED og BOE, og reduksjon av balansen er også forespeilet å starte tidligere enn antatt. Dette for å bekjempe inflasjonen før den potensielt kommer ut av kontroll. I Europa er det også priset inn 2 økninger (10 basispunkter per økning) i 2022. ECB har ikke kommunisert noen økninger, men ønsker i første omgang å prioritere å redusere støttekjøp. Det er i hovedsak to drivere av effekten av økte renter på verdens finansmarkeder. De økte rentene øker diskonteringsfaktoren for fremtidige kontantstrømmer og reduserer derfor nåverdien av de fleste aktiva klasser. Som forventet så vi i januar at aksjer som er relativt mer priset etter fremtidig inntjening faller relativt mer. Den andre effekten er hvordan økte renter påvirker den økonomiske aktiviteten. Ettersom økte renter er ment å roe ned økonomisk aktivitet er det forventet å ha en avdempende effekt. Om sentralbankene faller bakpå i begrensningen, vil de kunne være tvunget til å øke styringsrenten betydelig mer enn hva som er priset inn.

Tross økt usikkerhet har oljeprisen steget betydelig igjennom januar fra $ 78 fatet ved utgangen av fjoråret til $ 91 i slutten av januar. I takt med den økte økonomiske aktiviteten, samt at OPEC ikke klarer å levere avtalt nivå av produksjon. Mye av januars rentefrykt ble gjenspeilet i den korte enden av kurven. I USA så vi en økning i 2års swaper på 39pkt mot 27 pkt i 10-års segmentet. Dette står i kontrast til at sentralbankene også peker på ønske om reduserte støttekjøp og lavere balanser. Noe en forventer å ha større effekt lengre ut på kurven. Videre kan en tenke at vedvarende inflasjon, selv på inflasjonsmålnivåer, skal øke lange renter. I Norge var ikke flatningen av swapkurven like tydelig. Vi observerte heller et parallellskifte på 27 basispunkter. Men, om noe, så vi den største økningen (30 basispunkter) i 2 til 3 års segmentet. SEK og EUR steg noe mindre med ca 20 basispunkter fra 2år og utover. For januar er norske 10-års statsobligasjoner opp 27 bps til 1,97 %, USA opp 25 bps til 1,75 %, Tyskland opp 22bps til 0,04 %, og Sverige opp 20 bps til 0,42 %.

Fra toppen; amerikansk, norsk,svensk og tysk 10år statsrente, siste 2 år

Kredittpåslagene i USD og EUR reflekterte uroen og økte 15 og 10 basispunkter, respektivt. Vi ser og at mer risikofylte sektorer, som for eksempel eiendom, hadde en større utgang enn mer defensive sektorer. Kredittpåslaget i SEK er et par basispunkter ut, mens vi i NOK stort sett har observert flate nivåer. NOK er, om noe, et eller to basispunkter inn på et aggregert nivå. Den manglende bevegelsen i det norske markedet kan være en avventende holdning og noe forsinket refleksjon av ny informasjon i prisene når lite volum handles som var tilfelle i slutten av måneden.

Utviklingen i våre rentefond

Likviditetsfond
3 måneders NIBOR økte betydelig inn mot slutten av året i fjor. Flere analytikere mente dette var en konsekvens av årsslutt effekter hos bankene, men NIBOR har fortsatt å øke igjennom januar.  Fra 0,95 % siste dag i fjor, til 1,11 % ved slutten av måneden. Tross generell renteøkning, har den relativt lave rentefølsomheten, sammen med konstante kredittpåslag og høyere yield ført til 13-14 punker avkastning i fondene.

Alfred Berg Likviditet var opp 0,12 % i januar.
Alfred Berg Likviditet Pluss (Classic) var opp 0,13 % i januar.
Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss (Inst) var opp 0,13 % i januar.

Norske Obligasjonsfond
I de norske rentefondene har den økte renten vært et betydelig negativt bidrag til avkastningen, hvor Alfred Berg Obligasjon endte måneden ned 45 basispunkter.

Alfred Berg Obligasjon (Inst) var ned -0,45 % i januar.
Alfred Berg Kort OMF var opp 0,20 % i januar.
Alfred Berg Kort Stat var ned -0,21 % i januar.

Nordiske Obligasjonsfond
Renteøkningen har også vært den største driveren av avkastning i de nordiske rentefondene. Alfred Berg Investment Grade endte ned 10bps. Mellom- og langdurasjonsfondene endte ned henholdsvis 45 og 165 basispunkter. 

Alfred Berg Nordic Investment Grade (Inst) var ned -0,11 % i januar.
Alfred Berg Nordic Investment Grade Mid Duration (Inst) var ned -0,58 % i januar.
Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration (Inst) var ned -1,65 % i januar.

Alfred Berg Nordisk Ansvarlig Kapital var ned -0,51 % i januar. Alfred Berg Nordisk Ansvarlig Kapital ble også påvirket av renteøkningen, men fikk ytterligere nedgang som følge av utgangen i kredittpåslag. Igjennom januar så vi en større utgang i enkelte sektorer med høyere risiko, deriblant subordinert gjeld. 

Alfred Berg Income var ned -0,13 % i januar 2022. EUR- og USD obligasjoner sto for mesteparten av den negative utviklingen mens det var mer stabilt i obligasjoner med nordisk dokumentasjon. Nordisk high yield i B-segmentet gikk best med unntak av SSAB AB som ble oppgradert fra BB+ til BBB- i slutten av måneden. Den svakeste utviklingen hadde vi eiendomshybrid-obligasjoner i EUR, og lange EUR/USD fastrenteobligasjoner. Vi var med i noen få nye obligasjoner. Ellers har fondet stor kassa og likviditetsbuffer og er godt posisjonert for mer volatilitet.

Alfred Berg Nordic High Yield var opp 0,65 % i januar. Etter en ganske avmålt avslutning på 2021, så våknet emisjonsmarkedet til liv i midten an januar. Det ble utstedt obligasjoner for totalt NOK 13 milliarder i januar, fordelt på 17 lån (hvorav seks var utvidelser av eksisterende lån). I 2021 som helhet ble det utstedt lån for nærmere NOK 200 milliarder, opp fra NOK 90 milliarder året før. Blant de nye utstedelsene forrige måned fant vi konsum-/investeringsselskapet Jordanes AS, eiendomsselskapet Oscar Properties AB og E&P-selskapet International Petroleum Corp. Fremover venter vi fortsatt høy volatilitet og usikkerhet med tanke på den reelle fundamentale effekten koronaviruset har på den globale økonomien. Økte renter og inflasjon kan utgjøre en trussel på lengre sikt. Men dette er relativt godt reflektert i dagens marked. I tillegg så er den største andelen av obligasjoner i det nordiske høyrentemarkedet med flytende rente, hvilket gir beskyttelse mot den direkte effekten av høyere markedsrenter. Vi mener dagens marked skaper muligheter for den langsiktige investor. Emisjonsmarkedet ventes å være aktivt de kommende månedene.

Norske aksjer

Hovedindeksen (OSEBX) falt -2,2 % i årets første måned. Norge slapp billig unna sammenlignet med for eksempel Nasdaq og S&P 500, ned henholdsvis -8 % og -5 % hittil i år, som har flere høyt prisede aksjer enn i Norge. 

Energi var den største positive bidragsyteren i januar, hvor Equinor bidro mest. Kursutslagene for oljeselskapene i sektoren var på alt fra rundt 4 % til over 20 %. Oppgangen skyldes en videre positiv utvikling i olje- og gasspriser gjennom måneden. Oljeprisen ligger nå på rundt USD 90 (Brent), som er ett nivå vi ikke har sett siden 2014. 

Finanssektoren var den nest største positive bidragsyteren. Det var de store selskapene DNB, Storebrand og Gjensidige Forsikring som stod for oppgangen. Kursutslagene var størst hos Storebrand (+6,6 %), som har høy eksponering mot de lange rentene og nyter følgelig godt av oppgangen der nå. 

Industri var den største negative bidragsyteren til børsutviklingen. Det var Tomra og Nel som bidro mest negativt, med fall på henholdsvis 29,89 % og 21,76 %. Dette kan kanskje forklares ut fra at dette er høymultippel aksjer som blir spesielt sårbare når markedet tilpasser seg ett høyere rentscenario. 

NTS er ett lite selskap som vanligvis ikke kommenteres her, men i forbindelse med mulig oppkjøpssituasjon har det medført en betydelig kursoppgang i januar, som har vært veldig positivt for flere av fondene våre i denne måneden.

Utviklingen i våre aksjefond

Alfred Berg Gambak var ned -2,4 % i januar, mens Fondsindeksen var ned -3,08%. Fondets aktive andel er 50,1 %. Ved månedsskiftet var Alfred Berg Gambaks største posisjoner Equinor (6,16 %), Nordic Semiconductor (5,41 %) og Protector Forsikring (4,54 %). Aksjene som bidro mest i positiv retning i januar var Aker BP som steg 12,89% (+0,44 % på porteføljenivå), Protector Forsikring som steg 8,67 % (+0,36 %) og Elkem som steg 7,78 % (+0,27 %). De som trakk mest ned var Tomra som falt 29,89 % (-0,99 %), Nordic Semiconductor som falt 12,63 % (-0,77 %) og Kid som falt 10,3 % (-0,35 %). De største økning i posisjoner i løpet av måneden var Equinor, DNB og Storebrand, mens de største reduksjonene var Tomra, Schibsted og Mowi.

Alfred Berg Aktiv var ned -0,5 % i januar, mens Fondsindeksen var ned -3,08%. Fondets aktive andel er 43,7 %. De største bidragsyterne i positiv retning var overvekt i NTS (som bidro med 1,44 % i forhold til Fondsindeksen), overvekt i Protector Forsikring (0,43 %) og overvekt i Aker BP (0,41 %). De som trakk i negativ retning overvekt i Tomra (-0,47%), undervekt i DNB (-0,39 %) og undervekt i Telenor (-0,36 %). Vi har økt posisjonene i Telenor, Equinor og Protector Forsikring. Vi har redusert vektingen i Tomra, NTS og Aker BP i måneden. 

Alfred Berg Norge (Inst) var ned -0,9 % i januar, mens Fondsindeksen var ned -3,08 %. Fondets aktive andel er 30,6 %. De største bidragsyterne i positiv retning var overvekt i NTS (som bidro med 0,73 % i forhold til Fondsindeksen), undervekt i Nel (0,30%), overvekt i Protector Forsikring (0,30%) og undervekt i Adevinta (0,28 %). De som trakk i negativ retning var overvekt i Tomra (-0,36 %), undervekt i DNB (-0,18 %) og undervekt i Telenor (-0,16 %). Vi har økt posisjonene i Telenor, DNB og Equinor i januar, mens vi har redusert posisjonene i Tomra, Schibsted og Aker BP.

Våre framtidsutsikter

I vår taktiske allokering anbefaler vi svak overvekt i norske aksjer. Aksjemarkedet fremstår som attraktivt sammenlignet med alternative investeringsmuligheter på grunn av lave renter internasjonalt. Prisingen av Oslo Børs har falt etter sterk inntjeningsutvikling, men er fremdeles i overkant av historisk gjennomsnitt.

Nordiske aksjer

Om avslutningen på 2021 ble god, så har begynnelsen av 2022 vært desto mer ruglete. Det var nedgang og tildel store svingninger på alle store aksjemarkeder, og Norden var intet unntak. På slutten av måneden var det forsiktige tegn til at børsene var i ferd med å stabilisere seg.

Blant sektorer var energi best i Norden i januar, fulgt av materialer og kommunikasjonstjenester. Sektorer med lavest avkastning var forsyning, industri og helse.  

Utviklingen i våre nordiske aksjefond

Alfred Berg Nordic Gambak var ned -8,6 % i januar, målt i NOK. Til sammenlikning var den nordiske fellesindeksen i norske kroner – 9,1 %. Viktigste positive bidrag til avkastningen var sektorene finans, energi og konsumvarer. De negative sektorbidragene var eiendom og industri. Fondets aktive andel er 74,2.  

Fondet har en overvekt i materialer, energi og konsumvarer. Fondet er undervekt i helse, konsumvarer og informasjonsteknologi. Ved månedsskiftet var fondets største posisjoner Novo Nordisk (6,8 %), Equinor (5,2 %) og Maersk (4,4 %). 

Aksjer som bidro mest i positiv retning var Sydbank, som steg 12,3 % (0,3% på porteføljenivå), Lundin Energy, som steg 14,9 % (0,3 %) og Outokumpu som steg 5,0% gjennom måneden (0,1 %). I negativ retning trakk Bufab, som falt 23,3 % (-0,8 % på porteføljebasis), New Wave Group, som falt 17,3 % (- 0,6 %) og Thule, som falt 20,2% (- 0,5 %). 

I løpet av måneden har vi økt posisjonene i bl.a. TopDanmark, Boliden og SSAB. Vi har redusert eksponeringen mot DSV, Novo Nordisk og Alfa Laval.  

Noen nøkkeltall for porteføljen er at aggregert (trailing) P/E er 13,6 vs. 16,3 for indeksen. Siste tre måneder har konsensus EPS for inneværende finansielle år økt med 5,3% for porteføljeselskapene og 2,8 % for indeksen som helhet. 

Alfred Berg Nordic Small Cap ESG var ned -11,4 % i januar. Fondets referanseindeks, Carnegie Nordic Small Cap, falt med 8,8 %. På sektornivå, ved utgangen av måneden, var varige varer den største overvekten (+ 4,5 %), etterfulgt av finanssektoren (+ 3,2 %). Den farmasøytiske sektoren sto for den største undervekten (-4,6 %), etterfulgt av dagligvaresektoren (-3,7 %). På selskapsnivå var posisjonene i Solar A/S (+ 2,6 %), Fiskars Oyj (+ 2,4 %) og Samhällsbyggnadsbolaget i Norden AB (+ 2,4 %) de største overvektene.

Aksjene som bidro mest til fondets relative utvikling gjennom måneden var beholdningene i Elkem ASA, Sydbank A/S og undervekten i Storskogen Group AB. Aksjene som relativt sett gikk dårligst i løpet av måneden var Bufab AB, Medicover AB og eierandelen i Sedana Medical AB.

I løpet av måneden har vi kjøpt aksjer i blant annet Outokumpu Oyj, Boliden AB og Jyske Bank A/S. Vi fortsetter å gjøre en positiv vurdering av enkelte virksomheter i helsesektoren som vi anser som undervurdert. Undervekter i sektorer, som industri og varige varer, som ble hardt rammet av driftsstans og redusert etterspørsel under pandemien, ble stengt på våren. Vi er «aksjeplukkere» og har dermed ingen uttalt sektorallokering, men selskaper i samme sektorer har som regel visse fellestrekk. Som et resultat kan våre sektorvekter bli påvirket.

Globale aksjer

Starten på aksjeårets første måned ble alt annet enn en fortsettelse av fjoråret. Nervøsiteten tok et godt grep over markedene, og sendte S&P 500 og verdensindeksen ned omentrent -5% målt i dollar. Målt i norske kroner ble nedgangen noe mindre, ca. -4% da kronen svekket seg. Temaene for måneden ble stigende renter og høy inflasjon. Den amerikanske sentralbank var mer på hugget til å øke rentene fremover, og det gjorde at aksjemarkedene fikk seg en knekk. Spesielt såkalte vekstaksjer, aksjer med kontantstrømmer langt frem i tid, fikk seg en ordentlig nedtur. Slike aksjer finner vi spesielt innen IT sektoren. På den andre siden fikk bankaksjer og aksjer i finanssektoren seg et løft med stigende renter. 

Ser vi på avkastning på sektornivå ble det kun to sektorer med positiv avkastning i løpet av måneden: energi (ca. 15% målt i dollar) og finans (ca. 0,5% målt i dollar). De øvrige sektorene hadde en negativ utvikling, og IT sektoren ble den som hadde lavest avkastning i løpet av måned, ca. -8,5% målt i dollar. Grupperer vi aksjene i faktorer ble såkalte verdiaksjer vinnerne. Altså aksjer med lav prising i forhold til pris inntjening (P/E), gjorde det bedre enn markedet forøvrig.  Det rimer også med stigende renter – aksjer med kontantstrømmer i nær fremtid er å foretrekke enn aksjer med kontantstrømmer lenger frem i tid.  Kvalitetsaksjer og momentumaksjer var blant faktorgruppen som gjorde det dårligst i løpet av måneden. Aksjer med lav prissvingninger fulgte markedet tett, selv om man kan forvente at denne aksjegruppen slår indeks i mer utfordrende markeder – i alle fall over tid. 

Utviklingen i vårt globale aksjefond

Alfred Berg Global var ned -7,7 % i januar. Fondets referanseindeks, MSCI World (verdensindeksen), endte i samme periode -4,2 %. Fondet fikk en tøff start på året både i absolutt og relativ forstand, og det ble spesielt aksjevalg og allokering innen programvare samt aksjevalg innen kapitalvarer og farmasi som bidro negativt. De positive bidragsyterne ble bilprodusenter og media og kommunikasjon. I tillegg har fondet en overvekt mot momentumaksjer og kvalitetsaksjer, og disse aksjegruppene gjorde det dårligere enn markedet for øvrig. 

I løpet av januar ble det gjort justeringer i takt med våre observasjoner av sentimentet. Vi reduserte i selskaper innen programvare og kapitalvarer, og økte i mat/drikke produsenter, bankaksjer og materialer. Ved månedsslutt har fondet fortsatt størst overvekt i sektorene IT, finans og industri, og størst undervekt i konsum, helse og kommunikasjon. 

I Alfred Berg Global bruker vi kvantitative modeller til å identifisere aksjer med godt sentiment, høy kvalitet, lav til moderat volatilitet og fornuftig prising. Vi forventer at porteføljen vil gjøre det relativt bra i et marked med moderat til lav risikoappetitt, men vil henge noe etter i et marked med stor optimisme.