Månedsrapport mars 2024
Økonomi og renter
Renteutviklingen i mars måned var relativt stabil med noe forskjell valutaer imellom. For året, derimot, er rentenivåene betydelig opp med ca. 40-50 basispunkter på 10 års punktet i de store valutaene. Dette står litt i kontrast til at vi ser inflasjonen fortsette nedover i de fleste land. Norge henger noe bak, men vi ser fortsatt en nedadgående trend. Renteoppgangen forklares heller gjennom de relativt sterke makroøkonomiske nøkkeltallene. Selv om enkelttall spriker litt, gir det ikke noen umiddelbar forventning om en dypere resesjon. Soft landing historien sementeres mer og mer som det forventede utfallet for økonomien. En sterk økonomi gir sentralbanker mer navigeringsrom på når, og hvor raskt, de ønsker å trappe ned det restriktive pengepolitiske regimet.
De økonomiske trendene peker mye i samme retning land imellom. USA, derimot, begynner å skille seg mer ut gjennom styrken på tallene. Arbeidsmarkedet er fortsetter i god takt, og den økonomiske veksten overgår både forventninger og det vi ser i Europa, Skandinavia inkludert. Oppfatningen av at FED skal lede verdens sentralbanker også i kutt-delen av den pengepolitiske syklusen svekkes derfor noe. Nå ligger markedsforventningene på at Sveriges Riksbank er først ute med kutt i mai. FED og ECB er begge forventet å kutte i juni, men et ECB kutt er 90% priset inn sammenlignet med 40% for et FED kutt. I Norge ligger forventningen på første kutt i september. Generelt er det priset inn 2-4 kutt gjennom 2024 avhengig av sentralbank.
Gitt det makroøkonomiske bakteppet og forventningen om en mindre restriktiv pengepolitikk fremover hadde risikoaktiva en god måned. Aksjeindeksene fortsatte oppover, og kredittpåslaget i de globale obligasjonsmarkedene gikk betydelig ned. I Norge var inngangen i kredittpåslag noe mindre, men samme trend. Førstehåndsmarkedet funger godt, og det er penger tilgjengelig for de fleste selskaper.
Selv om markedet priser inn et positivt bilde fremover finnes det fortsatt noen latente risikofaktorer. Eiendomssektoren har gjort det bra på bakgrunn av forventningen om lavere renter, og inngangen i kredittpåslag bedrer selskapenes finansieringskost, samt tilgang på kapital. En noe selvforsterkende effekt som kan snu. Tar man økonomisk historie til etterretning er også den betingede sannsynligheten for en resesjon gitt toppen av en renteøkning syklus høy. Konkursraten blant selskaper tikker fortsatt oppover, dog fra et historisk lavt nivå, og enkelte sektorer som bygg og anlegg, samt konsum, er spesielt utsatt. Fremover ligger derfor mye av fokuset på pengepolitikk og samspillet med økonomien.
Risikosentimentet var fortsatt sterkt positivt i mars, med fallende risikopremier og stigende aksjemarkeder. Primærmarkedet for utstedelse av obligasjoner var spesielt sterkt i mars, med nesten NOK 30 milliarder i nye lån. Høy etterspørsel, grunnet bl.a. mange høyrentefond med stor kontantandel, førte til fordelaktige betingelser for de fleste låntagerne. Det svenske høyrentemarkedet gikk noe bedre enn det norske, hovedsakelig drevet av den store andelen eiendomsobligasjoner. Denne sektoren har fortsatt sin snuoperasjon, etter et veldig svakt år i 2023. Den svenske sentralbanken, Riksbanken, forventes å kutte renten i mai, og vil i så fall være først ute av de europeiske sentralbankene. Men rentene har steget hittil i år, og forventningene til kutt har blitt kraftig moderert. Markedet priser nå at både den europeiske- (ECB) og den amerikanske (Fed) skal kutte til sommeren, mens Norges Bank ventes å komme på banen med kutt til høsten.
Den økonomiske veksten fortsetter å være sterk i USA og har begynt å bedre seg i eurosonen, synliggjort gjennom positive makrotall. Den norske kronen (NOK) har svekket seg betydelig det siste året, og falt ytterligere i mars. Dette fører til økt importert inflasjon. Jobben til Norges Bank blir enda vanskeligere, som prøver å få ned inflasjonen mot målet på 2 %, men også samtidig sikre finansiell stabilitet i et land hvor personlig gjeld er høy og stort sett har flytende rente. Fundamentalt sett er det et sterkt underliggende marked for mange av selskapene- og sektorene i det nordiske høyrenteuniverset. Det norske markedet har også vært støttet av de økte olje- og gass prisene. Denne måneden opplevde vi fallende kredittrisikopremier i Norden, og den brede europeiske kredittindeksen iTraxx Crossover falt med 8 bps til under 300 bps for første gang på nesten to år. Ekstrapremien man får for å investere i Norden ble noe redusert. Den energitunge US HY Energy indeksen falt med 22 basispunkter til 280 bps i mars, drevet av økt oljepris. Det er også god etterspørsel etter sektoren. Det amerikanske aksjemarkedet hadde en god måned, hvor S&P 500 endte måneden opp 3,1 %, mens Dow Jones la på seg 2,1 %. Nasdaq økte med 1,8 %. Oslo Børs hadde også en positiv måned, med en oppgang på 4,9 %. Oljeprisen steg med 4,6 % til USD 87,48 per fat. Den norske kronen svekket seg med 1,2 % målt ved i44-indeksen (importvektet valutakurv). Volatilitetsindeksen (VIX), også omtalt som usikkerhetsindeksen, endte tilnærmet uendret på 13,0.
Etter en relativt rolig start på året var emisjonsmarkedet ekstremt aktivt i mars. Den siste uken i måneden ble den mest aktive i historien. For måneden som helhet ble det utstedt obligasjoner for nesten NOK 30 milliarder, fordelt på 21 ulike utstedere. Omtrent NOK 50 milliarder har blitt utstedt så langt i år. Fondet investerte i nye lån utstedt av Stillfront, North Alliance, SGL Group og Cibus. Vi forventer at emisjonsmarkedet vil fortsette å være aktivt de neste 2-3 månedene, og investorers appetitt for nye lån virker å være stor. Det er fortsatt grunn til å frykte mulig økt volatilitet og usikkerhet med tanke på de uavklarte og pågående krigene i Ukraina og Midtøsten. Vi forventer en økt grad av misligholdte låneavtaler. Renter og inflasjon kan utgjøre en trussel på lengre sikt, men sistnevnte er relativt godt reflektert i dagens marked. I tillegg så er den største andelen av obligasjonene i det nordiske høyrentemarkedet med flytende rente, hvilket gir beskyttelse mot den direkte effekten av høyere markedsrenter. Vi mener dagens volatile marked skaper muligheter for den langsiktige investor.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,46 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 1,10 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss | 0,45 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,82 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Mid Duration | 1,22 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | 2,07 % |
| Alfred Berg Nordisk Ansvarlig Kapital | 0,60 % |
| Alfred Berg Income | 0,83 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield | 1,06 % |
Aksjemarkedet i mars
Norske aksjer
Mars ble en positiv måned på Oslo Børs. Hovedindeksen (OSEBX) var opp 4,9% i mars, mens fondsindeksen var opp 4,6%. Norges Bank valgte å holde renten uendret i mars og forventer at inflasjonen skal nå målet på 2% ved utgangen av 2027. Den største positive bidragsyteren på Hovedindeksen i mars var energisektoren. Majoriteten av det positive bidraget var fra oljeselskapene Equinor (+9,5%), Aker BP (+11,4%), Vår Energi (10%) og oljeserviceselskapene Subsea 7 (+9,5%) og TGS (+13,1%). For Subsea 7 var nok fortsatt utbyttepolitikk og en selvsikker guiding fra måneden før en bakgrunn til utviklingen. Den viktigste driveren, oljeprisen (Brent), var litt opp (+3%) fra utgangen av forrige måned. Gassprisen økte med 11% fra utgangen av februar (UK natural gas).
Industrisektoren var sektoren som bidro nest mest forrige måned. De største positive bidragsyterne var Kongsberg Gruppen (+10,8%), Tomra (+20%), Autostore (+17,5%) og Cadeler (+15%). Kongsberg Gruppen sin sterke utvikling fortsatte i februar. Aksjen er den som har gått best på Hovedindeksen i år med sine 60% så langt. Utviklingen har vært drevet av en historisk høy ordrebok, og gode utsikter innenfor alle segmentene. Andreplass så langt i år, Tomra, var også sterk i mars. Selskapet leverte bedre enn ventet Q4 tall i februar, og har siden vært sterk. Shortinndekningen i etterkant av tallene har også bidratt positivt. Bilfrakt skilte seg ut negativt innenfor sektoren etter å ha vært sterk lenge. Hoegh Autoliners og Wallenius Wilhelmesen var ned henholdsvis 11% og 13%. Aksjene falt kraftig tidlig i måneden på frykt for tariff på kinesiske elbiler. Kinesiske elbiler står for en signifikant andel av volumet til bilfraktselskapene.
Materialsektoren var den sektoren som bidro mest etter industri. Selskapene inkludert i sektoren, Norsk Hydro (+8,9%), Yara International (+3,9%), Borregaard (2,8%) og Elkem (1,2%), bidro alle positivt. Aluminiumsprisen økte forrige måned, som var positivt for Norsk Hydro. For Yara var både urea- og CAN-prisene på lavere nivå i måneden enn i februar. Elkem sine viktigste drivere var litt opp fra måneden før. De negative bidragsyterne var teknologisektoren og helsesektoren. Sistnevnte er en veldig liten sektor på Hovedindeksen, og skyldtes Ultimovacs sin kursnedgang på mer enn 90%. Årsaken var negativt utfall relatert til kreftvaksinen. Utviklingen til teknologisektoren var relatert til negativt bidrag spesielt fra Nordic Semiconductor (-5,3%) og Kitron (-6,3%). Nordic Semiconductor har vært svak i hele år, spesielt etter 4Q tallene hvor de leverte under forventing og tok ned guidingen sin fremover.
Nordiske aksjer
2024 fortsetter å være et godt år for det nordiske aksjemarkedet. Selv om rapporteringssesongen for 4. kvartal viste enkelte svakhetstegn, har kombinasjonen av fortsatt aggregert inntjeningsvekst og gode makroindikatorer vist seg å være mer virkningsfullt. Mars ble derfor nok en god måned for det nordiske aksjemarkedet.
Beste sektor i Norden gjennom mars måned var eiendom, fulgt av helse og energi. I motsatt ende av skalaen fant vi finans og informasjonsteknologi.
Sterkeste sektor på relativ basis for Nordic Gambak i mars var nettopp finans og konsum. Helse og forbrukssektoren var svakest. Sektoravkastningen kan til tider bli sterkt påvirket av enkeltaksjer. Dette var tilfelle for Nordic Gambak i mars, hvor en enkelt aksje, Clas Ohlson, bidro med ca. -0,6%-poeng i relativ avkastning, etter at selskapet leverte et overraskende svakt fjerde kvartal. I absolutte tall, er største sektorer i Nordic Gambak fremdeles industri, finans og helse. I relative termer – målt mot indeksen – er største sektorposisjonering industri og konsum. Største sektorer undervektet er informasjonsteknologi og helse.
Viktigste bidragsyter til avkastning gjennom mars var helse, industri og finans. Helsesektoren i Norden domineres nesten totalt av en aksje, Novo Nordisk. Nordic Gambak er fullt investert i denne aksjen, men vektingen i indeks er såpass høy at det er vanskelig å skape meravkastning. Fondet er i det minste med på oppturen. På den negative siden var konsum og kommunikasjonstjenester. Svak avkastning i konsum skyldes tilnærmet utelukkende en aksje, Clas Ohlson.
Aktiv andel er 69.
Ved månedsskiftet var fondets største posisjoner Novo Nordisk (9,1%), Volvo (4,8%) og Danske Bank (4,8%). Aksjer som bidro mest i positiv retning var Scandic Hotels, som steg 18,6% (0,2% på porteføljenivå), SAAB, som steg 15,3% (0,1%) og Castellum, som steg 12,2% (0,1%).. I negativ retning trakk Clas Ohlson, som falt 18,8% (-0,5% på porteføljebasis), Høegh Autoliners, som falt 11,0% (- 0,3%) og Viaplay Group, som falt 11,6% (- 0,2). I løpet av måneden har vi økt posisjonene i bl.a. New Wave Group, Hemnet Group og Lindab International. Vi har redusert posisjonene i Nordea, Telenor og BW LPG.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 5,11 % |
| Alfred Berg Aktiv | 4,00 % |
| Alfred Berg Norge | 4,05 % |
| Alfred Berg Norge Transition | 3,03 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Nordic Gambak | 3,55 % |